Japan: Tokyo, Hakodate, Kyoto og Hiroshima

Denne blir nok laaaang og på norsk.

Mai 2006, KLM

Som mange av dere allerede vet, så ble jeg totalt forelsket i Japan og jeg har store planer om en ny tur dit. Mange tror at det er dyrt i Japan. Sammenlignet med Norge synes ikke jeg at det var så dyrt. En flaske vann kostet ikke mer enn 3-5 kroner og 100 kroner kunne fint holde for lunsj m. drikke, for to. Hotellet vi bodde på i Tokyo (se under) kostet ikke mer enn 1200,- pr. natt ink. frokost for et dobbeltrom. Man KAN finne hysterisk dyre restauranter og hoteller, men tydeligvis kan man også finne rimeligere alternativer

Tokyo: Mercure Ginza

Dette hotellet er med i en fransk hotellkjede som heter Accor. Hotellet ligger MIDT i det fineste strøket i Tokyo. Det sies at kvadratmeterprisen her er den dyreste i verden! Hotellet var fantastisk fint, dog "bare" 4-stjerners. Til frokost kunne man få både franske baguetter og japansk frokost (ris, "sushi omelett", pickles, soyasaus, litt fisk). Jeg spiste begge deler... :-)

På dette hotellet snakket de både engelsk og fransk.

Hakodate: Hakodate Harborview Hotel.

Dette var konferansehotellet og det var helt ok. De snakket litt engelsk, ihvertfall mer enn på mange andre hoteller!

Kyoto: Hearton Hotel

Dette er et tre-stjerners hotell med en veldig grei beliggenhet. Frokosten var veldig god og rommene var ok. Vi fant ut at vi skulle spare litt penger siden vi bare skulle bo her to netter.

Så over til reisen...

Vi dro til Tokyo via Amsterdam. Flyturen fra Amsterdam tok 11 timer. Det var min første interkontinentale flytur, så jeg var spent på om tiden ville gå fort/sakte. Tiden gikk faktisk veldig fort. Mat og drikke ble servert omtrent annenhver time og fordi jeg hadde glemt å skru klokken en time tilbake da jeg kom fra Norge til UK (vi fløy ut fra Manchester siden vi bodde i Liverpool, men jeg hadde hatt to uker i Norge/på jobben rett før) var vi enda trøttere enn normalt. Typisk meg... :)

Da vi kom til Tokyo, om morgenen, tok vi toget fra flyplassen. Toget gikk ikke ofte, ca. annenhver time, så vi ventet i vel en time. To dager i Tokyo gikk fort! Som sagt før, så bodde vi midt i det fineste distriktet i Tokyo. Det var ca. to minnutter å gå til hovedgaten. Det første vi fant ut var at de, selv i Tokyo, ikke snakker mye engelsk. I utgangspunktet skulle man tro at det var irriterende og frustrerende, men fordi japanerne alltid er høflige og alltid prøver å hjelpe, var det nesten bare sjarmerende. Som da jeg skulle kjøpe en banan... Jeg "rev" av en banan, tok den med meg til kassen og ville betale. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at jeg hadde gjort noe galt, man kunne bare kjøpe en KLASE bananer. Det endte med at jeg fikk bananen gratis! Første, men ikke siste, bevis på at japanerne blir satt ut hvis man ikke "følger reglene" Etter "bananfeilen" gikk vi rett i neste felle... Vi var så syndige at vi gikk på rød mann! Japanerne går aldri på rød mann!

En "cleanfreak" som meg kan virkelig like å være i Japan. Selv på Mc. Donalds får man våtservietter til å tørke seg med før og etter maten. Det er rent og pent overalt.

Toalettene i Japan er virkelig en opplevelse. Setene er alltid oppvarmet. Skal man "bommelibomme" kan man trykke på en knapp slik at det kommer "spylelyd". Om man vil, blir man spylt både her og der og etterpå kan man velge "varmluft". Og selvfølgelig spyler det automatisk ned.

I Tokyo må man selvfølgelig besøke de store templene (jeg kan ikke huske hva de heter). Vi vurderte å gå på fiskemarkedet, men fant ut at vi heller ville sove litt. Man må gå dit i fem-seks tiden om morgenen for å få med seg auksjonene.

Sony-senteret, som ligger midt i byen, er verdt et besøk om du liker elektriske "dupeditter".

Etter to dager tok vi fly til Hakodate, i Nord-Japan. Flyturen tok en time og jeg forventet meg et lite og litt "skranglete" fly. Den gang ei... Flyet var like stort som det vi kom med fra Amsterdam!!! Da jeg så det skjønte jeg hvorfor billetten var så dyr, jeg tror vi betalte 2500 t/rt pr. pers. Å få tak i innenriks flybilletter fra UK var ikke lett! Det tok oss flere dager og mange telefoner til reisebyrået å få ordnet disse billettene.

Hakodate er en liten fiskerlandsby. Handlemulighetene her var ikke på langt nær så store som i Tokyo, så det ble relativt lite shopping her. En annen grunn til at det ble lite shopping, generelt sett, i Japan, er at de japanske størrelsene ikke er helt de samme som i Europa... Her hjemme bruker jeg str. 38. I Japan måtte jeg på "big size" avdelingen! Jeg følte meg som en elefant! Tydeligvis ligger Japan ca. ett år før oss, når det gjelder mote, og det var utrolig mye fint. Problemet var å finne noe som passet! Jeg gav opp. Til gjengjeld kjøpte jeg opptil flere "solparaplyer". En utrolig god idee der, hvor alle tok frem paraplyene sine med en gang solen viste seg, jeg tror neppe jeg kommer til å bruke de her. Heldigvis er det noen av dem som ser ut som vanlige paraplyer. :)

I Hakodate fikk vi med oss "cherryblossom". Et utrolig syn når alle kirsebær-trærene var i full blomst på en gang! "Cherryblossom" blir feiret med grillfest i parkene. Jeg kan virkelig anbefale Goryukaku-parken, både for å få med seg "cherryblossom" og fordi det er en veldig fin park/japansk hage.

En av kveldene tenkte vi at vi skulle spise middag oppe i fjellene, på en restaurant vi ble anbefalt å dra til. Vi tok en taxi og kjørte i ca. 45 min. Vi ble satt av og drosjen kjørte... Da vi kom inn på restauranten viste det seg at det var et privat besøk der, så den var stengt for andre gjester. Der sto vi da, langt oppe på fjellet, uten drosje... Jeg husker ikke helt hvordan vi fikk tak i en drosje, men vi kom oss tilbake til byen til slutt. Altså, ikke dra opp i fjellene, for å spise, uten å ha bestilt bord på forhånd!

En annen kveld endte vi opp på en sushi-restaurant. Vi var åtte personer, 7 nasjonaliteter og det var akkurat åtte stoler på restauranten! Hverken kokken eller servitøren kunne engelsk så da fant vi ut at alle måtte gå utenfor for så å peke på det vi ville bestille. :)

Trikkene i Hakodate går i to sløyfer. Det vil si at man, uansett hvilken trikk man tar, før eller siden, vil komme tilbake til utgangspunktet. En av dagene kjøpte jeg dagsbillett på trikken. Jeg hoppet av og på og følte meg som en garvet turist. Kan anbefales!

Rett bak hotellet vårt var fiskemarkedet. Det var en opplevelse å gå der om morgenen. Se på alle de rare fiskene og de STORE kongekrabbene og få smaksprøver. En dag tok jeg "lunsj" på fiskemarkedet, gratis... :-D Det er mye mat i klørene til kongekrabbene!!! :-D

Noe av det beste med Japan var at jeg aldri følte meg utrygg. I Hakodate var jeg mye alene, da T var på konferanse hele dagen. Jeg gikk/tok drosje/trikk uten problemer.

Etter fem dager i Hakodate, var T ferdig der. Da dro vi tilbake til Tokyo. Vi sjekket inn på samme hotell som vi hade bodd på da vi kom. Vi fant ut at vi ville ta en tur til Kyoto og fikk lov til å sette fra oss en av koffertene på hotellet, da vi bestilte def fire siste nettene der.

Vi tok "bullet-train" fra Tokyo to Kyoto. Det tok vel fire timer. Å ta tog i Japan er dyrt. Skal man reise mer enn fire turer med tog, vil det lønne seg å kjøpe Japan-railpass før man drar. Dette kan ikke kjøpes i Japan, så det er viktig å ordne dette noen uker før reisen.

Kyoto var fantastisk. Spesielt hvis man har lest "Memories of a geisha". Jeg leste boken da jeg var i Hakodate og syntes det var fantastisk å gå i gatene fra boken, gå til te-husene, se de små smugene som er beskrevet i boken og ikke minst, se en vaske-ekte geisha. Vi var på geisha-dans på teateret. Det var ok å få med seg, men jeg var glad da det var over... :)

Både i Kyoto og i Tokyo tok vi undergrunnen daglig. Det fungerte veldig bra, skjønt noen ganger tok vi banen feil vei. Da var det bare å hoppe av og ta neste som gikk rett vei. :)

Skal man på "ekte" japansk restaurant må man gjøre det i Kyoto. Vi "dumpet" inn på en og visste ikke helt hva vi gikk til. Vi ble vist inn på et eget privat rom med et lavt bord og tatami-matte til å sitte på. (HUSK å ta av deg skoene før du går inn på restauranten og ta på deg skoene du får låne. Ta disse av deg FØR du går oppå tatami-matten.) Vi ble servert kjøtt og grønnsaker som ble tilberedt ved bordet.

Etter to dager i Kyoto bar det videre til Hiroshima. Vi fant ut at vi ikke ville overnatte i Hiroshima, så vi tok "bullet-train", fra Kyoto til Hiroshima, tidlig på morgene. Da hadde vi hele dagen i Hiroshima før vi tok toget fra Hiroshima til Tokyo. Vi dro direkte til fredsparken og fredsmuseet. Dette gjorde sterke inntrykk og jeg var ganske deprimert da jeg gikk derfra, allikvel er det noe man bare må få med seg.

De siste dagene i Tokyo dro vi til de forskjellige distriktene, så på flere templer (noe vi også selvfølgelig gjorde i Kyoto) og tok det med ro. I Tokyo spiste vi på både franske, spanske, italienske og japanske restauranter. På den ene siden er Tokyo veldig vestlig, på den andre siden merker man fort at man ikke er i vesten.

Er du fan av Kanebo eller Shiseido er du kommet til rett sted. Begge disse merkene er fra Japan og du får de over alt. Da jeg ikke bruker noen av disse kan jeg ikke si om de er billigere enn hjemme. Jeg fant derimot et annet merke, LunaSol. Dette er Kanebo sitt "billigmerke" og de har verdenst beste flytende eyeliner. Hedigvis kjøpte jeg med meg et lite lager. Om ca. ett år må jeg tilbake til Japan! :-D

Du får absolutt alle designermerkene i Japan. Hermes, Chanel, Burberry, Ferragamo, Luis Vitton osv... Disse bruker internasjonale størrelser. Alle merkene har dessuten sin egen linje, laget kun for japanerne. Her kan man gjøre kupp (ihvertfall når det gjelder bager/vesker).

Å bruke kredittkort i Japan var ikke noe problem. Derimot var det ikke lett å få tak i kontanter. Da vi var i Hakodate måtte jeg lete i over en dag for å finne en internasjonal bankterminal! I Tokyo var det litt lettere, men det sikreste er å ta ut en del kontanter når man først finner en terminal man kan få ut penger fra.

Som sagt før, så går ikke toget fra flyplassen til sentrum mer enn ca. annenhver time. Intelligente mennesker burde da skjønne at det samme gjelder FRA sentrum TIL flyplassen. Enda mer intelligente mennesker trodde at undergrunnen ville gå fortere... Da vi skulle sjekke ut spurte resepsjonisten når vi skulle dra og når flyet vårt gikk. Vi sa at vi hadde tenkt å ta undergrunnen. Da bare ristet han på hodet og sa at det ikke var mulig, for den ville ta flere timer... osb! Fyren sjekket opp når neste og eneste tog, som var aktuelt for oss, gikk. Det viste seg at vi hadde en halv time! "RUN!" var alt han sa før vi løp som noen idioter for å få tak i en drosje. To SVÆRE, tunge kofferter (med opptile flere tunge solparaplyer....), en pc-veske, en veske og en bag ble kastet inn i drosjen... Da vi kom til billettkontoret måtte vi krangle oss til å få billetter til toget vi skulle ta. Billettøren mente at vi absolutt ikke ville rekke toget. Vi hadde ikke noe valg. Vi LØØØØP, med alt pakket. Tokyo station er STOOOOR og LAAAANG. Hver gang vi kom til et kryss var det opp med hodet, lete etter skilt med Narita airport og løpe. Inntil fruen klarte å falle... på alle fire... All hånbagasjen utover midt på gulvet. DA var det like før tårene kom! Jeg fikk samlet sammen tingen mine og kom meg på beina... "Au, vondt i kneet!" "Bare lat som ingenting og LØØØØP!" Narita airport... ned rulletrappen... Takk og pris, her kunne vi slappe av i to sekunder før vi igjen tok tingene våre og løp. Ned på perrongen, inn på toget, og der gikk toget! Dette er noe av det mest nervepirrende jeg noengang har vært med på. Senere viste det seg at lap-top'en til T ikke hadde tålt vekten av meg... må ha vært all den gode maten... :-D

Altså, beregn GOD tid til flyplassen.... :-D